ForumSelvmordstanker og selvskading / Mistet all motivasjon
  • Mistet all motivasjon

    Startet av Philip Gl  3 måneder siden

    Jeg er 18 år. Den tiden der flest folk ser på sin framtid og enten vet hva mann vil gjøre eller har en glede over noe.
    Jeg har mistet denne følelsen. Jeg har siden jeg var rundt 6 år vært besatt av dyr og biologi. Jeg elsket det, og mitt store mål var å bli biolog. Jeg var alltid motivert for å klare det. Jeg prøvde alt jeg kunne på skolen.

    Men i løpet av sommeren 2016 denne følelsen for glede av å gjøre noe jeg elsket forsvant. Jeg mistet min motivasjon. Men ikke bare for det jeg elsket mest, men også for å spille på instrumentet mitt (trommer). Jeg har hatt det tøft. Jeg ble mobbet gjennom mesteparten av ungdomskolen. Jeg har lidd av en rekke fysiske feil. Og jeg har Asperger syndrom.

    Som jeg sa tidligere, jeg har mistet min motivasjon for å gjøre det jeg elsker. Men det er nok ikke det verste. Jeg har også mistet min motivasjon for å leve. Mitt sosial liv blir aldri bra, min fysiske helse blir verre og verre. Og jeg har mistet min motivasjon til å ta vare på meg selv. Jeg bryr meg ikke om min kropp råtner lenger. Jeg lider av store mengder stress, som med asperger syndromet mitt gir meg vondt i hodet vær eneste dag og kan fort og ofte også gi meg kraftige migrener.

    Jeg vil ikke føle dette mer. Jeg har mange ganger falt inn i depresjon, men alltid kommet meg ut på grunn av min sterke motivasjon. Men jeg har ikke denne motivasjonen lenger. Jeg føler at jeg faller ned i depresjon igjen. Selvmord er en konstant tanke på hjernen min. Jeg vil ikke stå opp fra sengen. Jeg vil ikke gå på skole eller jobb. Jeg vil ikke en gang gå ut med hunden min lenger. Hver gang jeg går langs en vei vurderer jeg å hoppe foran en bil. Hver gang jeg lager mat vurderer jeg å kutte pulsåren min. Her gang jeg legger klær til tørk på verandaen vurderer jeg å hoppe ned tolv meter med hodet først i asfalten.

    Jeg går til psykolog, men føler ikke at det hjelper. Faren prøver ikke å forstå eller hjelpe meg. Og min mor klarer aldri å nå meg heller.

    Jeg har ingen motivasjon til å leve mer siden alt mitt liv består av nå er skole som jeg ikke har noe motivasjon til å gå på, familie som bare stresser meg og aldri tar seg tid til å forstå meg, og ingen gnist som får meg til å ville stå opp om morgenen.

    Jeg vet ikke hav jeg skal gjøre nå... Jeg er ensom, og føler meg tom. Jeg har ingenting å leve for, og da slipper jeg å være en plage for de i klassen som klager på at jeg er alltid negtiv

  • Kristine 3 måneder siden #1

    Det går bra til slutt. Det sier jeg til meg selv hver dag. Jeg heier på deg. Du klarer dette, ta å kjøp deg en is, eller noe godt hver dag etter skolen, eller planlegg noe kjekt du kan glede deg til og se frem til etter skolen. Svar gjerne tilbake og si ifra om det går bedre:)

  • Philip Gl 3 måneder siden #2

    Jeg har ikke motivasjon til å gjøre noe gøy...
    Ingen ting gir meg glede. Jeg vil bare ligge i senga og gråte eller sove

  • Kristine 3 måneder siden #3

    Det hjelper å samle tankene sine ved å skrive ned hvordan du føler det! Hvis du ikke klarer det hjelper det å snakke med en lege eller sosionom eller psykolog

  • Philip Gl 3 måneder siden #4

    Har hatt psykolog i rundt ett år nå. Hun har gitt meg mange tids som skal hjelpe. En av dem var å skrive ned det jeg tenker. Har ikke hjulpet meg noe...

    Takk for at du prøver å hjelpe. Men jeg er det beste eksemplet på en tapt sak

  • Kristine 3 måneder siden #5

    kanskje jeg kan hjelpe? ofte når jeg er lei meg hjelper det for meg å snakke med noen om det. Du kan snakke med meg om det

  • Philip Gl 3 måneder siden #6

    Okay...hvordan?

  • Kristine 3 måneder siden #7

    Ofte så tenker jeg på hva som skjer etter jeg har dødd. Det er mange som sitter igjen med spørsmål og nesten alle du kjenner vil få skyldfølelse for døden din. Folk vil lure på om DE gjorde noe galt, eller om de har såret deg. Så hvis du gjør slutt på deg selv kan man di på en måte at det er litt slemt. Jeg vet om flere som skader seg selv etter at noen nære dem har drept seg selv. Selvskaderen føler stor skyldfølelse..

  • Philip Gl 2 måneder siden #8

    Men min familie er en av grunnene for at jeg er inni denne situvasjonen. Og jeg vet ikke om det er vært å leve bare for å kunne hindre at de får skyldfølelse

  • Kristine 2 måneder siden #9

    Personene rundt deg, for eksempel på skolen kommer nok til å få det ganske tøft, selv om det ikke føles sånn nå..

  • Philip Gl 2 måneder siden #10

    Ingen på skolen liker meg, De synns jeg er rar på grunn av Aspergeren min... Jeg kan ikke være åpen med noen og føler meg konstant trist rundt dem.

  • Kristine 2 måneder siden #11

    Vel..jeg føler at jeg kjenner deg litt nå som vi har snakket litt sammen , jeg kan ærlig si at jeg hadde blitt lei meg hvis du døde

  • Philip Gl 2 måneder siden #12

    Hvorfor? Jeg gjør ingenting bra. Selv det jeg har brukt mange år for å bli bra i. Jeg er dårlig i alt jeg gjør.
    Jeg ønske ikke å våkne mer. Jeg ønsker ikke å stå opp mer og gå på skolen og jobbe. Jenta jeg elsket er borte og det samme med alt håp om en framtid

  • Anonymus 2 måneder siden #13

    Jeg kunne ikke sakt det bedre selv, jeg har det akkurat likt😞

  • LilyAllen 2 måneder siden #14

    Hei, ikke glem hunden da, den elsker deg

  • Philip Gl 2 måneder siden #15

    Hunden min bryr seg ikke om meg... Hun er bare med farem min eller broren min. Selv om jeg går mest på tur med henne. Jeg tåler ikke å ha mistet den eneste jenten som jeg har elsket så sterkt

  • LunaLi 2 måneder siden #16

    Jeg har hatt akuratt det samme problemet. mobbet i 6 år, byttet skole hadde 1 godt år. ny skole et dårlig år. ny skole 2 bra år. nå ny skole igjen og 2 dårlige år. Har selv også lyst å bli biolog, men har ikke mye motivasjon fordi jeg føle at hele verden er imot meg på en eller annen måte. Det beste er egentlig å finne en som er lik en selv. jeg fant en som var nesten helt lik som meg og han klarte å oppmuntre meg, nok til å overleve i alle fall. har nesten tatt livet mitt 4 ganger i løpet av livet og siden foreldrene mine ikke vet noe og de har heller ikke råd til psykolog har jeg egentlig bare prøvd å overleve. det jeg gjorde var at jeg begynte å gjøre noe aktivt eller noe som kan få ut den depresjonen og de dårlige tankene. jeg begynte å skrive lange historier, jeg begynte å male og begynte å løpe og trene mye. dette gjorde at jeg fikk noe i hverdagen min som gjorde at jeg var for opptatt til å bare synes synd på meg selv i sengen. prøv å finne på noe nesten hver dag. du trenger ikke mye bare en halvtime med et eller annet. Det er ikke nødvendig å være med andre så lenge du trives med deg selv, etter jeg begynte med disse tingene og fant på ting jeg kunne gjøre og stengte ut de negative folkene i livet mitt. hele familien min var helt gale og de gjorde bare vondt værre i de dårlige periodene. men derfor begynte jeg å heller belønne meg selv istedenfor å se til andre for ros. dette hjalp mye. stå på du er perfekt og du er god nok <3 alltid husk det. - ta det fra en jente med dysleksi og vært gjennom masse vondt.

  • Philip Gl 2 måneder siden #17

    Jeg har mange ting jeg likte å gjøre. Ting som stengte ute folk som gjorde meg vondt. Men det hjalp ikke meg på grun av at jeg tenker vondt hele tiden. Aspergeren min gjør det mye verre å prøve å distrahere megselv.
    Jeg vet ikke om jeg orker mere nå...

  • Kristine 2 måneder siden #18

    Kanskje du kan prøve skuespill? Har hørt at mange med Asperger kan være ganske gode i det uten å vite noe om det selv

  • Philip Gl 2 måneder siden #19

    Har prøvd det før. Men jeg liker ikke å opptre foran folk eller skuespille i det hele tatt...
    Jeg tror alt håp er ute for meg...

  • anonymhjelper 2 måneder siden #20

    Hei!

    Jeg er ganske ofte deprimert. Jeg føler at jeg ikke orker å leve mer, men har noen trinn som får meg i litt bedre humør.

    Selvom man ikke har lyst så bare tving deg selv til å gjøre morsomme ting, ting du liker / ting du likte før det og det skjedde.

    Kanskje se på Funnyvines på youtube? kanskje dele en latter med noen venner. Kanskje komme deg vekk fra problemene litt, gå deg en tur. Kanskje en lang tur? å tenke på hvordan livet kan bli bedre. tenke på ting som gjør deg glad.