ForumSelvmordstanker og selvskading / Bursdagen min:(
  • Bursdagen min:(

    Startet av Trenger hjelp:/  12 dager siden

    Hei hei alle sammen:) jeg hadde bursdag forrige søndag:) den 8 april, men, men jeg var helt alene:( mamma stakk ut hele dagen og ja... så jeg var ensom, som jeg altid er. Så da ble jeg på rommet alene og trist hele dagen. Men jeg vil gjærne fortelle dere historien min.

    Hei, I dag skal jeg skal fortelle hele

    Så hele barneskolen har jeg blitt mobbet av 3 stykk. Fra 1 klasse til 7 klasse og det hjalp ikke at mormoren min( den eneste stolte på) døde da jeg var 11. Og 3 månder senere møtte jeg faren min for første gang, og etter hvert ble vi venner og etterhvert så fant jeg ut at jeg hadde to brødre som jeg ikke viste om. En på samme alder som meg og en 2 år mindre en meg. Og det gjorde det bare enda være fordi jeg tengte at jeg ikke var viktig nok, men etter hvert ble vi venner. Men så kom moren deres og ikke lot meg møte dem og pappa gjorde ingen ting som jeg vet om. Men selvfølgelig prøvde han og stoppe det. Jeg var lei meg føre alt dette med dette dyttet meg over streken. Og nå er jeg 14 år gammel, jeg blir fortsatt mobba og jeg snakker aldri me pappa lenger. Og alle jeg elsker skader meg på en eller annen måte. Så nå har jeg ingen jeg tør å snakke med. Mamma jobber hele tiden og er ikke en av de mødrene man kan snakke med og stole på. Vennene minne er ikke til å stole på heller, jeg har prøvd å fortelle dem at jeg vil dø men de bare ler og sier at jeg tuller. Jeg sier at jeg er seriøs men de bare ler. Jeg får nesten aldri sove, jeg vet ikke hvorfor. Er vel pga at jeg tenker på veldig mye. Og når jeg får sove då har jeg som regel mareritt om at jeg faller og faller. Det er helt jævelig og leve.

    Gått snart 4 år nå. Hvis du leser dette så er det vel for sent tror jeg:/ takk til alle som brydde seg. Håper dere er fornøyde, alle de som ikke brydde seg. Mobba meg, og bare hata meg.

  • Eveline 7 dager siden #1

    Slik som jeg ser det vil jeg tro at en del av problemet ligger i alderen din. Du er 14, og ut i fra det du har skrevet så har vært gjennom mer enn det en gjennomsnittlig 14-åring har vært. Og det er ikke bare bare. Du er realitetsorientert, og vet mer om hva en kan forvente av livet. Død, familieproblem osv. Men, dette er det ikke så mange 14-åringer som kan se. Deres største utfordring eller nedtur er muligens en dårlig karakter eller et brudd med en kjærest (noe som sjeldent er seriøst i den alderen). Poenget er at de mest sannsynlig ikke har noe spesielt forhold til slike tanker som du har, for dem er kanskje tanken om død og selvmord fjernt og dumt.

    Det er tydelig at du er "eldre" mentalt enn vennene dine. Disse forskjellene vil etter hvert utjevne seg også. Det virker kanskje ikke slik akkurat nå, spesielt siden du har følt det slik i 4 år nå. Du kan også prøve å finne andre venner gjennom f.eks fritidsaktiviteter. Helt ærlig, hvis vennene dine ikke tar deg seriøst når du sier at du vil dø, så er det kanskje ikke de vennene det er verdt at du bruker tiden din på.
    Har du lagt merke til noen i klassen din som kanskje ikke har så mange venner? Som ofte går alene? Hvis ja, prøv å ta kontakt med han/henne. Tro det eller ei, men det er dem som som oftest er de mest omstenktsomme og snilleste menneskene du kan finne (snakker av erfaring her). Prøv å bli litt kjent med han/henne, og han/hun kan fort ende opp med å bli den støttespilleren du alltid har ønsket deg.

    Snakker du med noen erfarne? Hvis ikke anbefaler jeg på det sterkeste at du gjør det. Helsesøster eller psykolog f.eks. Slik du beskriver det så har du vel depresjon? Det kan de prøve å hjelpe deg gjennom. Kanskje kan dere sammen finne noen løsninger på probleme dine.

  • Jente07 6 dager siden #2

    Du er helt fantastisk! Du fortjener ikke å bli mobba/har blitt<3 Bare skriv til meg så skal jeg prøve å være en god venn!<3