ForumMin psykiske helse / Jeg vil at noe skal se det
  • Jeg vil at noe skal se det

    Startet av YatzyJenta  15 dager siden

    Jeg er en jente på 16 år. Jeg går på videregående og jeg har mange venner og en stor, god familie. Likevel føler jeg at ingen ser meg. Akkurat nå sitter jeg på gulvet på badet mitt hjemme, og prøver å komme meg gjennom et panikkanfall. Jeg får panikkanfall relativt ofte, og mamma vet det, men hun «vil ikke sette navn på noe som ikke er ekte» som hun så fint sa for noen uker siden. Jeg har snakket med skole psykologen et par ganger, men han har egentlig ikke gjort noe for å hjelpe. Selv et par av vennene mine vet om anfallene. Problemet er at folk tror at jeg sluttet å ha anfall for lenge siden, fordi jeg aldri mer snakker om det. Jeg er alltid i godt humør på skolen (selv om det ikke alltid er ekte) og jeg har gode karakterer og et veldig bra liv. Grunnen til at jeg ikke snakker om anfallene er fordi ingen hjalp meg med å gjøre noe med det. Jeg føler at ingen ser meg, når alt jeg vil er at noen skal komme å spørre om det går bra. Hva som helst kan hjelpe, akkurat slik som at hva som helst kan utløse et anfall.
    Jeg trenger å vite at noen har sett meg. Derfor skriver jeg her.

    Hilsen jente, 16

  • constansee 13 dager siden #1

    jeg skjønner deg godt, og du er virkelig ikke alene!! angst er no dritt og du fortjener det virkelig ikke. stå på videre, du er sterk og du kommer til å bli frisk<33 jeg heier på deg.

  • LilleMy16 13 dager siden #2

    Hei YatzyJenta. Går det bra? Jeg kjenner godt den følelsendu beskriver, og det er tungt å ha det slikt. Det finnes egentlig bare to mulige løsninger til problemet ditt:
    a) Snakk med noen, en venn, en rådgiver, en tilfeldig persjon på gata, hvem som helst som er villig til å høre på deg, og få dem til å forstå at du har et problem, uannsett hvor lang tid det tar. Av og til kan det nesten hjelpe å snakke med noen du ikke kjener 100%, men som du vet vill ta deg serriøst. For eksempel noen du kjenner som ikke egentlig visste at du hadde anfall fra før av. Eller...
    b) Få et panikkannfall forran alle sammen slik at de er nødt til å innse at du trenger hjelp.
    Uannsett hva du velger å gjøre, så vit at nei, du er ikke usynelig. Jeg ser deg.

  • Lusi4321 7 dager siden #3

    Er slik jeg hadde det for ca halvannet år siden. Det er ekte selv om andre ikke ser det, det er like ekte som bakken du står på, selv når du føler deg usynlig vit at jeg heier på deg. Jeg håper at du snart blir sett. Klem fra meg

  • Ekillme 7 dager siden #4

    har hatt det samme selv. er nå 18 år. Vi alle her inne ser deg.
    Du virker som er sterk jente, Du Kommer Til Å KLARE dette! vi som er her kommer alltid til å se deg og støtte deg <3