ForumMin psykiske helse / Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...
  • Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

    Startet av vetikkehelt.  17 dager siden

    Hei. Jeg er en jente på 13 år, snart 14 år. Jeg har det ikke så bra hjemme, eller noen sted egentlig... Jeg har slitt veldig mye med selvtilliten min og selvskading. Det begynte vel når jeg var rundt 11-12 år. Jeg begynte med selvskading rundt den alderen, og selvtilliten min var også ganske lang nede da. Jeg satt altid nede på rommet mitt, og skrev hvor stygg og feit jeg var. Jeg kuttet også. Moren og faren min fant ut at jeg kuttet, og de tok det opp på skolen min, med lærerene mine. Jeg begynte da å snakke med en barne ungdoms-arbeider. Jeg kan ikke akkuratt si at det ble bedre, det ble vel værre da. Jeg og han skulle snakke to til tre ganger i uken, men det gikk månder mellom hver gang vi snakket. Det var en tid hvor jeg sluttet med selvskading, og hadde det ganske bra, Jeg husker ikke helt når det var, men det var en fredag for en liten stund siden, så prøvde jeg å ta livet mitt.Det ble ikke tatt så fryktelig på alvor. Jeg ble stoppet før noe alvorlig skjedde. Det ble ringt hjem, og jeg ble hentet. Foreldrene mine var sint på meg, og truet med å sende meg bort. Men etter en helg hadde de lagt det bak seg. Jeg snakket med barne ungdoms-arbeideren om det. alt han sa var at noen ganger gjør vi feil. Det var alt han sa. Ikke så lenge etter hører jeg at han sier til broren min at jeg ikke ville ta livet mitt, og at det bare var for å få oppmerksomhet. Jeg føler at jeg aldri har blitt tatt på alvor når det kommer til min psykiske helse, og at alle tror jeg gjør det for oppmerksomhet. Etter det, så har jeg vel hatt det helt greit, helt til sommerferien i år. Bestemoren min har blitt syk-kreft- og legene kan ikke gjøre noe mer for hun, så akkuratt nå ligger hun på smertepumpe. (bestefaren min døde av kreft, og unkelen min. Jeg har tilbrakt mesteparten av barndommen min i ett sykehus med sykdom og kreft) Moren min er hos bestemor ganske ofte, egentlig hver dag. Det gjør at hun alltid er sliten, så når hun kommer hjem, så krangler jeg og hun altid. Jeg vil ikke gå så mye inn på detalj på kranglene våre, men det er nesten alltid at hun misforstår. Nå når jeg begynte i 8 klasse, så har livet mitt forandret seg ganske mye. Jeg har fortsatt forferdelig dårlig selvtillit, og jeg selvskaderfortsatt i ny og ned. Nå er egentlig den psykiske helsen min verre enn noen gang tror jeg. Det er nesten som jeg har en stemme bak i hodet mitt, osm alltid minner meg om hvor feit, og stygg jeg er, pg som alltid minner meg på om jeg gjør en feil. Jeg har to gode venner. Jeg brukte å snakke med de om alt, men nå føler jeg at jeg ikke kan gjøre det lenger. Når jeg snakker med de, så føler jeg at de ikke bryr seg, og at de er lei av meg. I det siste så har jeg følt at alle er lei av meg, eller hater meg. Jeg har ikke snakket med de to vennene mine om noe personlig. Jeg fortalde de om sist gang jeg kuttet. H*n ene fortalte det til barne og ungdoms-arbeideren jeg snakker med. Jeg følte at han heller ikke brydde seg om det. I det siste har det følt som at jeg er deprimert, og har angst. Men jeg vet ikke hvem jeg kan snakke med om det, eller hvordan jeg kan finne ut om jeg er deprimert, uten å involvere foreldrene mine. Jeg har ikke fortalt noe av dette til barne ung-arbeideren, for jeg føler at han kommer til å si at det er tull. Jeg vet egentlig ikke hvem jeg skal snakke med, eller hva jeg skal si. Dette her er egnentlig bare halvparten. Det ligger så mye mer bak hvorfor jeg føler meg deprimert, og egentlig bare vil ende alt.... Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvem jeg skal snakke med, eller hva jeg skal si.
    Beklager om dette ble en fryktelig lang tekst...

  • viktoria.eilen 13 dager siden #1

    ta det bed ro og pust, jeg har sliti med det samme selv. det er ikke enkelt å få det til å gå over. snakk med vennene dine om hvordan du har det og hva som skjer i livet ditt. det som også går ann er at du søker på google eller noe om noen å prate med. jeg selv prater med noe som heter 1320. dit trenger du ikke henvinsninger eller sammtykke fra foreldre. hus at sykologer ikke er farlig. lykke til

  • viktoria.eilen 13 dager siden #2

    ta det bed ro og pust, jeg har sliti med det samme selv. det er ikke enkelt å få det til å gå over. snakk med vennene dine om hvordan du har det og hva som skjer i livet ditt. det som også går ann er at du søker på google eller noe om noen å prate med. jeg selv prater med noe som heter 1320. dit trenger du ikke henvinsninger eller sammtykke fra foreldre. hus at sykologer ikke er farlig. lykke til