ForumMin psykiske helse / Deprimert?
  • Deprimert?

    Startet av må_jeg_ha_ett_navn?  2 måneder siden

    Hei jeg er en 12 år gammel jente og jeg vet ikke hva som er galt med meg.Ofte kan jeg bare være lei meg for ingenting og ha lyst til å grine.men jeg tørr ikke å gråte fordi jeg vill ikke at foreldrene mine skal se det fordi jeg er ikke så glad i å snakke om følelser.jeg har Nesten hver dag En Stor klipp i magen for ingenting.kanskje det bare er fordi jeg er tidlig utviklet og begynner og bli ungdom men det er ikke noe gøy å være trist hele tiden.om natten er jeg Redd.jeg pakker meg så godt jeg kan inn i dyna for og ikke føle meg så veldig redd og kem har alltid føre på vis gap og jeg tør ikke sove med ryggen til døra min.Også har jeg skilte foreldre ,dårlig selvtillit,og stygg kropp.store lår ,muffinmage,for tung,redd og trist.det er faktisk ikke bare om natten jeg er redd.om dagen visst noen bare nevner morder,spøkelse ett ellerannet holder jeg meg for ørene og blir redd.jeg ble faktisk redd bare av å skrive det nå.jeg håper noen kan fortelle meg hva som skjer og gi meg noen råd om hva jeg skal gjøre

    hilsen jente 12

  • Jente1612 2 måneder siden #1

    Jeg har nesten akkurat det samme.... bare at jeg har ikke skilte foreldre. Jeg vet heller ikke hva det er men jeg vet at det ikke er depresjoner. Det er best å snakke med mammaen eller pappaen din. Eller en venn. Jeg tror kanskje det kan være angst. Men er ikke helt sikker. Har tatt blodprøve men de fant ingen ting. Jeg blir veldig fort sliten og lei meg. Klarer heller ikke å snu meg fra døra om natten. Jeg MÅ ha den åpen hver eneste kveld.

    Hilsen Jente 11 snart 12

  • Rosengåva 2 måneder siden #2

    Hei.
    Jeg synes det er trist å lese at du har det slik, og synes ikke det skal være slik. Så bra at du forsøker å spørre om råd!
    Du skriver at du er mye redd. Husk at redsel egentlig er en bra ting som skal beskytte deg, det er bare ikke alltid at hodet "velger" de rette tingene å være redd for. Ofte har det likevel en grunn, og av og til kan det hjelpe å finne ut av hvorfor du er redd. Er det noe du tror du kan endre for å bli mer trygg? Om det har vært sånn lenge eller det er virkelig plagsomt kan det være det er for vanskelig å endre det på egenhånd.

    Kors på Halsen kan kanskje hjelpe deg litt, siden du allerede har funnet hit?
    Ofte er det likevel mer hjelp i å snakke med folk rundt deg i hverdagen om det, siden du kan beskrive problemene på en annen måte og de kjenner deg bedre.
    Om du klarer å snakke med foreldrene dine om det er det flott, de har jo kjent deg hele livet og har kanskje noen forslag. Men etter hvert som en blir ungdom blir det gjerne vanskelig å ta opp slikt med foreldre. Da kan en venn en stoler på være fint å snakke med.
    Samtidig er det lett å føle at det går utover vennskapet, og selv om det er bra å ha så gode venner at en kan ta opp vanskelige ting, så kan det av og til være bedre å snakke med en voksen. Det kan være hvem som helst du synes det kjennes ok å snakke med. Noen jeg kjenner som også har skilte foreldre synes dessuten det er fint å snakke med søsken om det (hvis du har søsken, da)

    Håper virkelig det bli bedre etter hvert
    Rosengåva