Konfirmasjon brukes i forskjellige livssyn og religioner som en ungdomsfest eller for å markere overgangen fra ungdom til voksen.
Tvungen konfirmasjon
I Norge ble konfirmasjonen innført som en kirkelig handling i 1736. Helt fram til 1912 ble ungdom tvunget til å konfirmere seg. Det var blant annet ikke lov til å gifte seg om man ikke var konfirmert, og konfirmasjon var et krav for å bli ansatt i en del jobber.
I Norge i dag skjer konfirmasjonen gjerne i 14-årsalderen, og alle står fritt til å velge hvilken type konfirmasjon de vil være med på. Det er selvfølgelig også lov til ikke å konfirmere seg.
Bekreftelse av dåpen
Konfirmasjonen som praktiseres i statskirka sees på som en bekreftelse av den kristne dåpen. Om man ikke er døpt, er det mulig å bli det som en del av konfirmasjonsforberedelsene.
Konfirmasjonstiden går som oftest over ett semester mens konfirmantene går i 9. Klasse. Presten eller kateketen leder en undervisning, og det er vanlig at det arrangeres utflukter, leire og spesielle gudstjenester. Det hele avsluttes med en åpen gudstjeneste der konfirmantene deltar, og det er tradisjon for å holde en fest for konfirmantene etterpå.
Humanistisk konfirmasjon
Siden 1950 har Human-Etisk Forbund arrangert et ikke-religiøst alternativ: humanistisk konfirmasjon. Dette het tidligere borgerlig konfirmasjon, og består av et kurs i godt medborgerskap. Konfirmasjonen går over ett semester, parallelt med den kristne konfirmasjonen, og avsluttes med en offentlig fest. Mange velger også å markere dagen med en privat fest etterpå.
Andre kilder:
