Vanskelig å forstå
En som skader seg selv gjør det for å mestre og overleve sterk følelsemessig smerte, men det kan også være vanskelig å forstå hvorfor noen gjør det. Noen sier til og med at de ikke føler smerten, selv om de kutter seg selv til blods.

Kutting og risping på kroppen kan være typiske eksempler på selvskading, men det kan også skje på andre måter. Noen slår seg i hodet, eller dunker hodet mot vegger og gjenstander. Andre biter seg i fingrene, leppene eller tungen. Noen brenner huden. Uansett hvordan man velger å påføre seg selv smerte, så kan det ofte være et tegn på at man har det vondt inni seg.

Hvorfor vil noen skade seg selv?
Grunnen til at noen begynner å skade seg selv kan ofte være godt skjult. Derfor er det viktig at man er åpen om det og respekterer personen som driver med selvskading, selv om det kan virke uforståelig for andre.

Mange grunner
Grunnene til selvskading kan være mange og utenkelige. Et barn som blir utsatt for en fryktelig opplevelse kan slite i ettertid. Slike opplevelser er ofte noe som skjer med kroppen mot ens egen vilje. Men det er også mange som ikke har opplevd noe fælt som driver med selvskading. Noen ganger vet man ikke helt selv hvorfor man gjør det. Uansett er det viktig å prate med noen om selvskadingen.

Taus kommunikasjon
Den kroppslige smerten som man kan føle ved selvskading kan fungere som en avledning fra den følelsesmessige smerten. Kanskje sliter man med tunge tanker og opplever at et sår eller et arr kan synliggjøre smerten man føler innvendig?

Noen vil bare se at såret gror. De skader seg for å oppleve et håp om at det kanskje vil gjøre den følelsesmessige smerten bedre. For andre er selvskading en form for taus kommunikasjon hvor man har lyst å fortelle om de vonde følelsene man sliter med. Men følelsene er ofte vanskelig å uttrykke med ord.

Hjelp din venn
For å hjelpe en som skader seg selv, er det viktigste å behandle han eller henne som en helt vanlig venn. Man bør ikke gi spesielt mye oppmerksomhet til noen fordi de kutter seg, men heller ikke ignorere dem. Poenget er å fokusere på noe annet enn sårene, og heller gi dem positiv respons for noe som får dem til å føle seg respektert.

Fortell hemmeligheten
Når du har bestemt deg for å fortelle hemmeligheten din er det viktig å fortelle den til noen som du kan stole på. Mange vil skåne foreldrene sine mot å fortelle om selvskadingen sin. Det kan bli veldig galt. Ofte er det foreldrene som kjenner barna sine aller best, og kan hjelpe på overraskende mange måter.

Andre ganger vil man gjerne snakke med noen helt utenforstående. Da kan det være lurt å oppsøke skolehelsetjenesten. Er problemene store, blir man henvist videre til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) eller eventuelt psykiatrisk poliklinikk om man er over 18 år.