Loven heter Barneloven (Lov om barn og foreldre), og gjelder for barn og unge under 18 år. Den regulerer blant annet foreldrenes plikter og funksjoner overfor barna og barnas rettigheter i forhold til foreldrene. Barneloven gir deg rett til å bestemme selv i noen viktige spørsmål når du har fylt 15 år.

Barneloven er inndelt i mange kapitler som blant annet har bestemmelser om fastsetting av farskap, bestemmelser om foreldreansvar og daglig omsorg, gjensidig samværsrett for barn og foreldre og foreldres underholdsplikt overfor barna sine. Mange av bestemmelsene regulerer rettigheter og plikter når foreldrene ikke bor sammen, for eksempel når de er separert eller skilt.

Dine rettigheter og foreldrenes plikt
Barneloven (Lov om barn og foreldre) forteller om dine rettigheter i følge Norsk lov. Barneloven gjelder for barn og unge under 18 år og regulerer blant annet foreldrenes plikter overfor barna, samt barnas rettigheter i forhold til foreldrene. Barneloven gir deg rett til å bestemme selv i noen viktige spørsmål når du har fylt 15 år.

Loven er inndelt i mange kapitler som blant annet har bestemmelser om fastsetting av farskap, bestemmelser om foreldreansvar og daglig omsorg, gjensidig samværsrett for barn og foreldre og foreldres underholdsplikt overfor barna sine. Mange av bestemmelsene regulerer rettigheter og plikter når foreldrene ikke bor sammen, for eksempel når de er separert eller skilt. Her skal vi særlig se på bestemmelsene om foreldreansvar, samvær og forsørgerplikt og hvordan de påvirker barns og unges rettigheter.

Foreldreansvar for barna
Det vanligste er naturligvis at det er foreldrene som har foreldreansvaret for barna sine. Er foreldrene døde, eller ute av stand til å ha foreldreansvaret, kan foreldreansvaret gis til andre som står barnet nær, for eksempel en nær slektning, eller det skal oppnevnes en verge. For enkelthets skyld snakker vi her bare om "foreldrene".

Når foreldrene lever hver for seg (er skilt)
Barneloven åpner for at foreldrene kan ha foreldreansvaret sammen selv om de lever hver for seg. Er dette ikke mulig, for eksempel fordi foreldrene ikke kan samarbeide, kan det bestemmes at bare den ene skal ha foreldreansvaret. Der foreldrene ikke lever sammen, må det også bestemmes hvem barna skal bo fast hos. Blir foreldrene ikke enig i disse viktige spørsmålene, må myndighetene, vanligvis en domstol, ta avgjørelsen. Er barna under 16 år, skal mekling mellom foreldrene være forsøkt før sak kan reises for retten. Dommeren skal snakke med barnet eller den unge før saken avgjøres. Avgjørelsen skal alltid rette seg etter det som er best for barnet eller den unge. Det er bare foreldrene som kan reise sak for retten. Den unge selv har ikke denne adgangen.

Du har krav på omsorg
Barneloven bestemmer hva som er innholdet i foreldreansvaret (§ 30): Barn og unge har krav på omsorg og omtanke fra foreldrene. De har plikt og rett til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold, når barnet ikke kan bestemme selv. Foreldrene har plikt til å gi barn og unge forsvarlig "oppdragelse" og forsørgelse, og skal sørge for at den unge får skolegang og utdanning i samsvar med evner og interesser. Foreldrene skal alltid ha barnas interesser og behov for øye i sin oppdragelse. Barneloven forbyr bruk av vold (slag m.v.) eller annen skadelig og krenkende behandling som "oppdragelsesmetode". Dette er en bestemmelse som ble vedtatt så sent som i 1987. Alvorlig overtredelse er straffbar, og kan dessuten føre til at barnevernet må gjøre inngrep overfor familien.

Du skal bli hørt
Barneloven fastslår at foreldrene skal gi barnet stadig større selvbestemmelsesrett med alderen (§ 33). Etter hvert som barnet utvikles og modnes, skal foreldrene høre hva barnet har å si før de tar avgjørelse om personlige forhold for barnet. Når du har fylt 7 år, skal du få si din mening før foreldrene (eventuelt andre som har foreldreansvaret) tar avgjørelse om dine personlige forhold (for eksempel påkledning, leggetider, skolegang), men også i sak om hvem av foreldrene du skal bo hos hvis foreldrene ikke bor sammen. (Nytt etter lovendring med virkning fra 1. april 2004)(Barneloven § 31). De skal legge vekt på hva barnet mener.

Loven bestemmer at når du er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva du mener. Da skal du få kunne si din mening før det tas avgjørelse om dine personlige forhold, for eksempel hvem av foreldrene du skal bo hos hvis de lever hver for seg. Også en offentlig myndighet, som regel en domstol, som skal avgjøre en sak som gjelder deg, skal høre din mening før de avgjør saken. Det skal legges stor vekt på hva du mener (§ 31). Jo eldre du blir, jo sterkere grunner skal til før det kan bestemme at du skal bo hos en annen av foreldrene enn du selv ønsker.

Når du er fylt 15 år, gir barneloven deg rett til å bestemme selv på to viktige områder For det første har du da rett til selv å avgjøre spørsmål om valg av utdanning. Du kan altså selv bestemme om du vil begynne eller fortsette i videregående skole og selv avgjøre linjevalget. Vi vil imidlertid råde deg til at du alltid diskuterer så viktige spørsmål som valg av utdanning både med foreldrene dine og med skolen før du tar noen avgjørelse.

Når du er fylt 15 år, kan du også fritt melde deg inn i, eller ut av, foreninger. Du kan for eksempel melde deg inn i en politisk ungdomsorganisasjon, og dine foreldre kan ikke hindre deg i dette selv om de er helt uenig i ditt politiske valg. Hvis din deltakelse skulle medføre store kostnader, har du imidlertid ikke uten videre krav på at foreldrene dine dekker disse.

Også flere andre lover gir deg rett til å bestemme selv når du har fylt 15 eller 16 år. I adopsjonssaker har du selvbestemmelsesrett helt fra du fyller 12 år.

Barn har rett til samvær med foreldrene
Barneloven fastslår som et viktig prinsipp at barn har rett til samvær med begge foreldrene selv om de lever hver for seg. Foreldrene har et gjensidig ansvar for at barnets samværsrett blir oppfylt (§ 42).

Dersom foreldrene, i samråd med barnet eller den unge selv, ikke kan bli enig om hvor ofte eller lenge det skal være samvær, eller hvordan samværet skal organiseres, kan hver av foreldrene kreve at myndighetene, som regel en domstol, avgjør saken. Barnet eller den unge selv kan ikke reise en slik sak. Som ved sak om foreldreansvar eller daglig omsorg skal mekling skal være prøvd hvis barna er under 16 år. På samme måte skal retten høre hva barnet eller den unge har å si før de avgjør saken, og er du over 12 år, skal det legges stor vekt på hva du selv ønsker. En avgjørelse om samvær skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet eller den unge, ikke hva foreldrene ønsker. Jo eldre du blir, jo sterkere grunner skal det til for å beslutte en samværsordning du ikke ønsker, eller ta fra deg et samvær som du helst ønsker å fortsette.

Forsørgerplikt – til du er 18 år
Foreldrene (eller andre som eventuelt har fått foreldreansvaret) har plikt til å forsørge deg økonomisk til du fyller 18 år (§ 66). Dette gjelder både daglig forsørgelse og utgifter til skolegang. Lever foreldrene dine hver for seg, har den du ikke bor sammen med plikt til å betale faste underholdsbidrag til den som har omsorgen for deg (§ 66).

Den av foreldrene du ikke bor sammen med kan pålegges særlige bidrag hvis det oppstår spesielt store utgifter (§ 67).
Praktiske eksempler er ekstra bidrag til konfirmasjon, briller og tannregulering.

Barneloven bestemmer at dersom du etter at du har fylt 18 år vil 'fortsette slik skolegang som må regnes som vanlig', har du krav bidrag inntil du har avsluttet skolen (§ 68). I praksis betyr dette at du som hovedregel har krav på forsørgelse inntil du har avsluttet videregående skole, dersom dette ikke ville være urimelig ut fra dine foreldres økonomiske stilling. I praksis er det svært sjelden at det blir pålagt foreldrene bidrag etter at den unge er fylt 20 år. Til universitets- eller høgskoleutdanning kan den unge normalt ikke regne med at foreldrene vil bli pålagt bidrag. Men det er selvfølgelig ingen ting i veien at foreldrene på frivillig basis deltar i finansieringen av den unges studier!

Saker om fastsetting av underholdsbidrag avgjøres av det lokale trygdekontoret som bidragsfogd.

Lov av 22. april 1927 om vergemål for umyndige (Vergemålsloven)
Dette er en gammel lov, som har vært endret mange ganger. Loven regulerer barn og unges økonomiske forhold, og har blant annet regler om når den unge kan bestemme selv. Kan den unge ikke bestemme selv i økonomiske forhold, er det vergen som tar avgjørelsen. I de fleste tilfeller er det foreldrene som er verge. Hvis foreldrene er døde, eller av andre grunner ikke har vergemålet, oppnevner overformynderiet i kommunen en verge. Foreldrene eller vergen skal alltid ta hånd om økonomiske forhold på den måten som er best for barnet eller den unge, og skal ikke selv ha noen økonomiske fordeler ved dette. Overformynderiet i kommunen er kontrollinstans.

Loven fastslår blant annet at unge som har fylt 15 år kan ta eget arbeid, som de kan forsørge seg med.
Du kan også selv si opp arbeidsavtalen og ta liknende tjeneste eller annet arbeid. Men foreldrene eller vergen kan heve arbeidsavtalen hvis de – som loven uttrykker det– finner at hensynet til den unges 'oppfostring eller velferd' krever det. (§ 32). 15-års grense er i dag lite praktisk, siden de fleste unge ikke avslutter ungdomstrinnet i grunnskolen før det året de fyller 16.

Når du er fylt 15 år, rår du selv over midler du har tjent ved eget arbeid, eller som foreldrene dine eller andre har latt deg få til egen rådighet, for eksempel gaver.
Foreldrene eller vergen kan ta rådigheten fra den unge hvis midlene brukes på en skadelig måte, for eksempel til alkohol eller narkotika. Til dette kreves samtykke fra overformynderiet, dersom den unge over 15 år forsørger seg selv (§33).

Er du fylt 15 år, og bor for deg selv, kan du selv foreta slike disposisjoner som er vanlig i daglig hushold, for eksempel betale husleie, strøm, kjøpe inn dagligvarer osv.
Du kan likevel ikke på egen hånd inngå husleiekontrakt så lenge du er under 18 år. Da kreves samtykke fra foreldre eller verge. Bruker den unge midlene på annen måte enn til daglig hushold, kan foreldrene eller vergen ta fra den unge retten til å disponere på egen hånd (§ 33 b).

Før foreldrene eller vergen avgjør saker om dine økonomiske forhold, har du rett til å uttale deg hvis du har fylt 14 år. Du kan klage til overformynderiet dersom du er misfornøyd med avgjørelsen (§ 40). Velger du å klage, må vi forutsette at det dreier seg om litt større verdier, og ikke for eksempel om du skal få 50 kroner mer i uka i lommepenger eller ikke.

I viktige saker må foreldrene eller vergen har samtykke av overformynderiet før de tar avgjørelser om din økonomi. Hvis du eier en fast eiendom – du kan for eksempel ha arvet en hytteeiendom – kan foreldrene dine ikke selge den uten at overformynderiet samtykker (§ 49).