Jeg syns det er veldig bra at du har kommet frem til at du har et problem, og at du har lyst til å gjøre noe med det. Komme videre.
Når det er sagt, er det viktig å finne ut av hva du vil. Hva vil du gjøre annerledes? Vil du slutte å røyke? Slutte å kutte deg? Få bedre søvnrutiner? Bli kvitt hodeplagene?
Jeg kjenner meg godt igjen i det å miste seg selv... jeg er litt ute å kjøre jeg også. Men den viktigste avgjørelsen man tar da, er å bestemme seg for å gjøre noe med det.
Hva er målene dine? Funder på det. Finn ut hva du vil.
Det er supert at du får snakke med noen under prosessen, har selv også dratt til BUP. Og det er sant at det hjelper litt, men allikevel er BUP bare en veileder, og ikke en utvei fra problemene dine. Du er din egen utvei. Det er vanskelig å overvinne så mange problemer på en gang. Dette kommer til å ta lang tid, og ting vil skje gradvis. Men hold fokus, vær sterk! Du vet det, eller kanskje ikke, men det fins folk på sidelinja som heier på deg, og som er på din side. Finn de rette menneskene som kan hjelpe deg, og hold fokus. Du er sterk nok til dette. Ha troa på deg selv! Du klarer det!

Takk for kommentaren :)
Kloke ting duvkommer me her.
Men probleme er at jeg ikke klarer å svare på alle disse spørsmålene. Vet keg ikke klarer å utføre det slik at det ender godt.
Men vil slutte å kutte meg. Er sykt vanskli siden har gjort det i mange år...men før jore jeg det HVER DAG uansett hvor jeg befant meg..nå har jeg,etter veldi mye opparbeiding klart å hakke det ned til at det blir bare 1-3 ganger i uka. :) må være ærlig å si at jeg fornøyd me meg selv pga det. Bare for 3-4 måneder siden trodde jeg det skulle bli umulig å gjøre det så skjeldent.men jeg har klart det :)
Men klare nok aldri å slutte heilt.
Har så inni helvettes mye arr på armen og leggen min...fyfaen,merkene på huden kommer til å være me meg hele livet

Å jeg må nødt til å røyke hasjog drikke en gang iblant når jeg er på eet verste.må glømme livet litt.
Likevel takk :) prøver allti å kjempe...men er utrolig vanskli..har liksm kjempet i sikkert 6 år nå eller mer..å ting blir ikke bedre,det blir nermere verre.

Supert at ting er på et lavere nivå nå enn før!
Vet at jeg stilte en del spørsmål som er vanskelige å svare på. De er krevende, men også viktige. Bruk litt tid på dem. Om du ikke finner svar på akkurat de spørsmålene, finner du kanskje ut andre ting på veien som kan være til nytte.

Livet er en evig kamp. Man kommer ikke til det punktet hvor man kan si til seg selv "Krigen er over". Men man kjemper likevel, man gir ikke opp. Man ønsker heller å nå det punktet hvor man kan se tilbake på livet og si: "Wow! Jeg har forandret meg. Jeg er stolt over å være den jeg er!", og når man har nådd det punktet, kjemper man for å opprettholde det.

Du skriver at du vil slutte å kutte deg, og da må du se for deg dette. Du må se for deg deg selv i framtiden, som ikke kjenner noe behov for å skade seg lenger, som ikke kjenner trangen. I framtiden vil du mest sannsynlig se tilbake på nå, og tenke: "Gjorde jeg virkelig det?".
Sammenlign det med sjokoladeelskere. Folk som har vært avhengige av sjokolade, har ikke kunnet forestilt seg et liv uten. Men så snart de overvant trangen til å spise, kjente de med seg selv at det går an å leve et liv uten sjokolade, og at det livet er godt. Jeg sier ikke du skal slutte å spise sjokolade (spiser masse masse selv ^^), men sier at det blir kjempevanskelig å endre på vanene dine - men det vil lønne seg senere.

Takk for støtten :)))
Men får vel bare se hvordan alt ender...