Helt siden jeg var liten har pappa slått meg når han blir veldig sint. Mamma har alltid godtatt det og ment jeg fortjener det. Hun har aldri blitt sint hvis pappa slår meg.
Det er først nå som jeg er større jeg har insett at det de gjør er galt. ikke bare slår de meg, men de truer meg med skikkerlig bank og mobber meg når de blir sure. De bruker alt det jeg sliter med, venner og interesser mot meg. jeg sliter med sosial angst derfor kaller de meg misfoster, at jeg ødelegger livene deres, at jeg burde legges inn på psykriarisk avdeling osv og at jeg burde dra til helvete.

er det virkelig normalt at foreldre er sånn når de er sure?? de ødelegger selvtilliten min, jeg har noen gang tenkt på selvmord for alt i livet går mot meg, til og med mine egne foreldre støtter meg ikke når jeg har det vondt de bare bruker det mot meg. Jeg har slutta å ta med venner på besøk, for faren min dømmer vennene mine og når de er sure på meg så sier de at det sikkkert er pågrunnav vennene mine og at de er mye bedre enn meg derfor har jeg nesten ikke besøk lenger.

I går hadde vi en stor krangel og pappa slo meg hardt i hodet og jeg ropte mens jeg gråt " slå meg da, slå meg mer hvis du vil" og han skrek " JAAAA DU FORTJENER BANK, BLI BANKA HJELPSLØS" mamma brydde seg ikke en dritt. Og så forsatte krangelen og pappa slo meg med et hånkle og sa at han skulle brekke hendene mine :( og banke meg osv han trua meg kjempe mye med vold. Så løp jeg til mamma og sa det ikke var lov til å slå og true med vold men da sa hun "JEG SPYR, DET ER LOV NÅR MAN OPPFØRER SEG SÅNN, tror foreldrene til vennene dine hadde gjort det samme" men saken er at det er jo ikke lov :(

Det verste er at søstra mi var på foreldrene mine sitt lag og hun sa til pappa "skal du ikke gjøre noe?? skal du ikke slå henne"?? Jeg blir så lei meg de har lært opp søstra mi til at det er lov å slå som straff :( hun slo meg også faktisk (hun er utviklingshemmet og det gjør saken verre) og hun ble også slått mye før så vant til det hun å

HVA SKAL JEG GØRE?? hilsen jente 17, vil bare si at de er kjempe snille ellers, derfor ingen tror sånt om dem. De kjører meg rundt og gør ting for meg derfor jeg er i et dilemma, vil ikke miste dem heller