DISKUTER ENSOMHET
15 av 98

Hvordan føles det hvis man aldri blir sett, hørt eller regnet med? Hvordan er det å være den som alltid tar kontakt, men aldri blir ringt opp igjen eller invitert på bursdag? Tror du at du kjenner noen som er ensomme? Hvordan føles det å stenge noen ute eller avvise dem? Trenger man å være snill og grei med alle?

Les mer om psykisk helse, og del erfaringer og meninger om ensomhet med andre på forum.

 
Hovedinnlegg
er jeg rar?
jeg er en jente som elsker japan,jeg ser på japansk tegne film og hører på japansk musikk, elsker allt medd japaaan3 viste en sang til min nærmset venn og hun syntes d var bra :/ men på skolen når vi kunne komme med sang ønsker halv kødda jeg om at jeg ville ta den sangen og viste til hele klassen og hun bare " neii" tror ikke d er god ide. er d flaut for henne ?? aner ikke jeg, men av og til føler jeg meg helt nørd ut og freak ut foran andre :(tror til og med mamma og pappa syntes d er litt rart og greier :( prøver å overbevise meg selv at smaken er som baken og greier ,men er bare helt ensom.. jeg føler et tomrom eter en som vil forstå meg på d punktet og støtte meg mer på d punktet.er egentlig veldig selvsikker og ser på meg som ikke populær men klassens multi talent, alle mine venner er like meg men forsatt så fjern somoverhodet mulig å være ulik, er så forvirret !!!! er veldig igang med puberteen og.. blir veldig fort sint og plutselig veldig glad igjen ...det skaper mye problemer for meg, med mamma og pappa og venner, MITT STØRSTE PROBLEM ER ATJEG HOLDER TING INNE OG BEHERSKER MEG HELT TIL DET FULSTENDIG KLIKKER FOR MEG...noen av måtene jeg for ut all frustrasjon eller sorg er å gråte tegne eller danse d ut... snakker ofte med mamma ofte på søndagen men alikavel så nære vi er sier jeg ikke alle problemene mine.... jeg føler meg forsatt ikke så trygg påå sende dette på korspåhalsen.no men får give it a try...
krølltopp
19 Jan 2012 15:39
Svar
Svar 1:
Jeg syns den japanske stilen/kulturen er veldig interessant, og det er ikke rart at du liker den! Jeg har noen venner som elsker Japan, men før jeg ble kjent med dem - følte jeg med veldig sær som så på anime. Det var liksom ingen andre som gjorde det. Men nå vet jeg jo at det er det, og så lenge du står for den du er, så vil du kanskje finne noen andre som liker det også.

Syns det er veldig flott at du skriver til oss, fortsett med det hvis du har noe på hjertet :D Det er ikke godt å stenge ting inne helt til man mister kontroll og alt bare kommer ut som en eneste stor eksplosjon, så min mening er at du bør finne alternative løsninger. For meg virker det som om å gråte, danse og tegne hjelper litt, men samtidig bare utsetter ting. Kanskje en løsning er å snakke med noen? Håper det hjalp å poste dette innlegget, få det ut og vite at noen lytter til deg og samtidig ikke dømmer deg.
Kyreene
22 Jan 2012 18:09
Svar
Svar 2:
Du høres akkurat ut som meg. Vi hadde et låtskriverkurs, der jeg skulle opptre med sangen min på onsdag. Musikklæreren min lovte meg det. Men så ble det ikke allikevell. Det ble en jente som ikke kunne synge sangen sin engang(!!!!!)
Den egentlige grunnen er sikkert at musikklæreren min syntes sangen min ble for spesiellt siden den hadde japanske ord i teksten.
Men vet du hva jeg tror?
Folk er redd!!!
Folk er redd for å skille seg ut!!! Jeg syns du er Sykt MODIG som tør å skille deg ut. Det er folk som deg som er skikkelig kule. Stå på ;)
Origa
22 Jan 2012 18:19
Svar
Svar 3:
Jeg ser problemet, selv om jeg aldri har opplevd dette selv. Mange vil nok kanskje se på meg som "vellykket person", med penger, stor omgangskrets med mange venner, utadvendt osv. Og den gang jeg gikk på barne- og ungdomsskolen, så var jeg ganske "populær" i klassen, så det var ingen som turte å "dømme" meg for at jeg leste manga og så på anime.

Derimot kjenner jeg endel som ble litt utstøtt fra oss andre fordi de gjorde akkurat de samme tingene. Nå var jo disse veldig "ortodokse" når det gjalt japansk stil, og kjørte på med harajuku-stilen og alt i deres hverdag omhandlet Japan. Dette kan nok virke skremmende på en del mennesker, fordi det er så nytt i den vestlige verden. Det som da er viktig er å vise frem hvem du er - bortsett fra den "freaky japan"-greia. Om de får andre kjekke ting å tenke på ved deg, så vil nok ikke din interesse for Japan og landets kulturliv være noe negativt. Vær stolt over hvem du er, finn venner med samme interesser, men for all del - IKKE glem de andre vennene dine. Ikke skyv dem unna, fordi de ikke "forstår seg på deg". Da vil du bare tråkke i din egen salat, og bli ansett som en ensom og merkelig person.

Håper dette kanskje hjalp litt, og stå på!
ahr
24 Jan 2012 19:19