Svar 3:
Jeg forteller bare moren min den samme gamle leksa mi HVER gang jeg ikke får lov til noe. (Jeg er 15 i dag, men-) Jeg var også 12 år da jeg for første gang skulle få farge håret. Jeg sa at
- om håret mitt blir stygt mamma, så er det jo ikke din skyld, og vi TRENGER ikke holde hender i byen om du blir flau over å gå med en fake-brunette? Og hvis du er redd for å bli flau over meg når vi er med andre, så er du bare egoistisk, jeg er trossalt et menneske jeg og, så jeg får bestemme hvem jeg skal være. Skal jeg liksom gå rundt å si "mamma, nå skal du barbere halve hodet og farge håret ditt grønt, fordi jeg vil det"? Nei, ikke sant!
og slik ble det til at jeg ble brunette. Når jeg var liten hadde jeg LANGT (til navelen plusspluss) hår, og da jeg var ni/ti år tvang mamma meg til å klippe det, og hun sa det kom til å vokse ut igjen, og så klippet de bort 40 cm. av håret mitt, og jeg fikk max 8 cm igjen i lengden før jeg måtte klippe meg igjen, og nå rekker håret mitt til såvidt til underarmene mine (uten at det skal høres så rart ut som underarmshår xD).. ;(
Stilmessig så har moren min alltid likt at jeg var hennes ENESTE jente i en stor familie, så jeg ble jo dresset opp i rosa og hjertespenner i det lyseblonde, lange håret mitt, og hun kjøper ALT fjortissene har (Onepiece, uggs, seilerjakke med selvlysende hette... hele, jævla, pakka, men jeg bruker det ikke, og det vet hun godt) og prøvde å få meg til å like det alle andre liker og dratt meg med på shopping, og hun skjønner, nå senere, at det var galt av henne, fordi jeg hater shopping, kan ikke stå fjortisser, hater fargen rosa... Hater generelt alt det mamma VIL at jeg skal elske. Nå så står hun bare på min side og sier at jeg vil velge det rette for meg, og så vil jeg kanskje bli litt sånn som hun vil senere...
Før gikk jeg bare i svart og hadde en blanding mellom emo/scenehair (bare i mørkebrunt, men med panneluggen og sånt) og masse svart eyeliner og sotede øyne og lilla lepper og nevnte jeg svarte klær og masse sånt? Ihvertfall, jeg har den stilen fremdeles, men blandet med søte kjoler og hårsløyfer og Taylor Swift midt i blant all rocken og punken, hahaha.
Lykke til, kanskje du kan vise foreldrene dine min historie? Eller bare si at "en venn av meg hadde det sånn og sånn" selv om du ikke direkte kjenner meg? :)
