jeg ser ut over havet.. en solnedgang..
dette skal jo nytes? hvorfor nytes dette ikke?
jeg vet at jeg har d bra ,er heldig for det jeg har.

men kunne ønske å dra ... lang,langt vekk..
i min egen verden ,universe.

der vi satte pris på hverandre og hverandres følelser..

for i denne verden er vi skåret i øynene,blind,forført av det..det som bringer alt ondt..

når man leser dette diktet tenker man "hun som skriver dette er sinsyk" men for dem som klarer og lese mellom linjene og funderer litt
på dette
finner
det
ut..

de fleste menneskene i denne verden er er så dobbel moralsk som overhodet mulig.

belærer hverandre om å ikke å tale bak hverandres rygg,
men rett etter,
så sitter de og kjemmer ut sin livs beste venn ut bak ryggen dems.

sitte å be til sin gud om at folk må ha d bra her i verden og leve vel
og vise kjærlighet og omsorg.
og dagen senere sitte å se en stakkarslig menneske be om nåde før du skyter dem.

skam til dem som holder på på den måten.
dere sjønner kansje nå hvorfor jeg drømmer om et sted i paradis.